Stort intervju med Arne Bergersen i avisa gd på Lillehammer om Frödingromanen

(Av Per Ivar Henriksbø, gd – Gudbrandsdølen Dagningen, 22. mai 2017)

Arne Bergersen

Årene i Lillehammer og Ringsaker var så sentrale i den svenske dikteren Gustaf Frödings liv og virke at Arne Bergersen har skrevet roman om ham.

Han er ikke den første, heller ikke den eneste nordmannen som har vært og er opptatt av nettopp Fröding. Lillehamringen Ole Henrik Akeleye Braastad har i en årrekke jobbet for at det lokalt skal gjøres mer stas på dikteren. At det nylig kom en skjønnlitterær bok, der forfatteren attpåtil har gjort Fröding til jeg-person, kan gi dikteren fornyet oppmerksomhet og få flere til å lese ham.

I Karlstad står statuen av Fröding. I Lillehammer bodde forfatteren fra 1892 til 1896. På gravlunden til byens kirke hviler søsteren, Matilda.

 «Det er blitt september. Løvtrærne her på Lillehammer kler seg i de sterke høstfargene. Snart kommer det kulinger fra sør og ribber trærne»

– Årene i Lillehammer var en av de beste periodene i Gustaf Frödings liv. En vesentlig del av hans litterære produksjon ble skrevet på nettopp denne tida. Dels i Lillehammer, dels på Nes. Han gikk mye i gausdalsfjella. Fysisk ble han i god form. Det ga overskudd til å skrive.

Bergersen vokste sjøl opp på Nes før han i voksen alder flyttet til Arendal der han etter hvert ble byens skolesjef.

– Morfaren min var svensk. Fröding var en viktig årsak til at også han flyttet til Norge, forteller forfatteren.

I romanen «Gustav» har han i epilogen gjengitt en redigert versjon av Ole Henrik Akeleye Braastad artikkel «Tre senbohemer og Gustaf Frödings siste reise».

– Braastad er en større ekspert på Fröding enn jeg er, sier Bergersen, som selv er én av to «ambassadører» for Frödingsällskapet, i Norge.

Av og til dekoreres sjøen av hvite skumtopper når vinden står på. Den store damperen som hver dag om sommeren går sjøen på langs har gått i opplag på Minnesund, i andre enden av Mjøsa. Lillehammer blir litt isolert når båten ikke går. Alle venter på at jernbanen skal blir ferdig bygd.

 – Hvorfor valgte du å skrive roman, og hvilke dilemmaer ga det?

– Rammen om fortellingen er fakta. Men det er klart at tankene og følelsene jeg gjengir som jeg-person, er fiksjon, altså diktning. Det ligger en del frimodighet i å skrive i en slik form. Men jeg har basert det på tiden Fröding levde og det som var aktuelt den gang. Nødvendigvis har jeg gravd i stoff andre har skrevet om ham. Min bestefar var en god venn av ham, og det jeg vet om dette vennskapet har også vært til stor hjelp.

– Mange har skrevet faktaartikler om Fröding, men ingen skjønnlitteratur før du gjorde det?

– Til nå har alt vært betraktende. Jeg hadde behov for å skrive på en måte som gjør publikum kjent med ham som menneske, som person. Hadde tenkt å kalle den «Gustafs dagbok». Forlaget mente «Gustaf» var bedre.

 Det hemmer meg å bli kjent med nye mennesker. det blir til at jeg går og går, uten å stanse opp og prate med noen. de fleste her på Lillehammer skjønner at jeg er en fremmed, sikkert en av pasientene på Suttestad, en Torpianer, som de dannede sier.

 Bergersen viser til at det var begivenhetsrike år Fröding tilbrakte i Lillehammer og på Nes.

– I 1890-årene var jo unionsoppløsningen i emning. det preget nasjonen.

«Gustaf» er en biografisk roman. Han vokste opp i Värmland, studerte i Uppsala, og var journalist i Karlstadstidningen. I noen etter oppholdet i Lillehammer, var han pasient på nervesanatorier og såkalte sinnssykehus (I dag mentalsykehus). Av diktsamlinger skrev han blant annet «Guitarr och dragharmonika» i 1891 og «Nya dikter» i 1894). Han brukte naturbilder i tekstene sine. Samtidige var flere av diktene ikke frie for sosialt opprør.

 I kveld ble jeg presentert for Anders Sandvig. Han er tannlege her i byen … Sandvig var her og fortalte om sin spesielle interesse. Han samler på gamle hus. reiser rundt, kjøper hus, flytter dem til Lillehammer. Mange rister på hodet og sier at de ikke skjønner hvorfor.

 – Bør vi vekkes til ny interesse for Gustaf Fröding?

– For hundre år siden var han elsket her til lands. I dag nesten glemt. Mitt håp er at romanen «Gustaf» vil gjøre nordmenn bedre kjent med ham og så ny lyst til å lese det han skrev gjennom sitt forfattervirke, sier Arne Bergersen.

———————–

Du kan bestille boka på www.bokby.net

Søk i artikler



''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.