Monrad Mosberg fylte 99. Sandøya Vel og Bokbyen heldt kakeselskap

Monrad Mosberg saman med Aksel Ongre, som var menig matros ombord på Tromsø i 1956, – med Monrad som sjef. Til venstre Astrid Gjertsen og til høgre Anlaug Strager. Foto: Guttorm Eskild Nilsen.

Mange hadde møtt fram for å heidre 99 år gamle Monrad Mosberg, da Sandøya Vel og Bokbyen ved Skagerrak inviterte til kakefest på Terna Kafé mandag 13. februar, to dagar etter sjølve 99-årsdagen. Blant dei mange som heldt talar var Steinar Lund, Agnar Hauge, Marit Aass og Steinar Nilsen frå Sandøya, Astrid Gjertsen, Solveig Røvik, stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, Guttorm Eskild Nilsen og tidegare matros Aksel Ongre. Det hadde kome skriftlege helsingar frå kommandørkaptein Ola Bøe Hansen og forfattaren Jon Michelet. Jubilanten koste seg med godord og kake, saman med kjærasten Anlaug Stranger og gjestane. Her er helsinga Jon Michelet sendte:

“I anledning Monrad Mosbergs 99-årsdag.

Kjære Monrad Mosberg,

 

Gratulerer med dagen. For en mann som har dødsattesten sin fra 6. juni 1944 hengende i glass og ramme på veggen, er det ikke så verst å fylle 99 år i februar 2017.

Du ble antatt død etter torpederingen av jageren “Svenner” på D-dagen i Normandie. Mange av dine skipskamerater, spesielt i maskinrommet, døde denne fatale morgenen.

Men du overlevde etter en kald svømmetur i Kanalen. Når jeg tenker på eller leser om “Svenner”s krigsforlis – der skipet sto som en V i vannet etter torpedotreffet midtskips – går tanken til deg.

Vi har ikke møttes så ofte. Men jeg hadde gleden og æren av å sitte i et panel sammen med deg under et arrangement på Bokhotellet på Gjeving der krigsseilasen skulle diskuteres. Dette møtet gjorde et sterkt inntrykk på meg, fordi du framsto som et klartenkt og følsomt vitne til et av de fæleste forlisene i den norske marinens historie.

Sterkt inntrykk gjorde også intervjuet med deg i Aftenposten i anledning 70-årsmarkeringen for D-dagen. Da var du tilbake på invasjonsstranda Sword, som var den stranda “Svenner” ble torpedert utenfor. Aftenposten brakte et meget et sterkt fotografi av deg der du snur deg og går bort fra strandkanten fordi minnene om kameratene som ikke er i live lenger blir for sterke. På bildet kommer en liten, hvit hund løpende over sanden mot deg. Den bikkja la du nok ikke merke til, fordi du var så overveldet at tårene sto deg i øynene.

Selv hadde du styrke nok til å overvinne krigstraumene, selv om marerittene forfulgte deg. Du fikk et langt, langt liv etter 6. juni 1944. Du skrev til og med en bok om et tema som opptok deg, om den skjebnesvangre Ishavskonvoien PQ 17. I den boka finnes også en kort biografi om deg, ført i pennen av marinemannen Ola Bøe Hansen. Og det er en fengslende biografi.

  1. verdenskrig tok slutt i Europa med Tysklands kapitulasjon i mai 1945, og i hele verden med Japans kapitulasjon høsten samme år. Men denne største krigen i menneskehetens historie har levd videre i oss, også i meg som er født noen uker etter D-dagen i 1944, fordi det har eksistert tidsvitner som deg som har kunnet fortelle oss hvordan det virkelig var.

For dette er vi mange som er deg evig takknemlige.

Takk, du gamle hedersmann, og ha en fin feiring!

 

Med hilsen

Jon Michelet

forfatter”

Her er agderposten.no om feiringa.

Og her er Tvedestrandsposten.

 

Også kommandørkaptein Ola Bøe Hansen, som har laga viktige intervju med Monrad Mosberg i militærhistoriske bøker og i Monrads eiga bok Katastrofekonvoien PQ 17, hadde sendt helsing: ”

Fra kommandørkaptein Ola Bø Hansen:

Kjære Monrad, gratulerer så mye med de første 99 årene. Folk flest må leve i enda 99 år for å oppleve like mye som deg.

Jeg fikk gleden av å bli godt kjent med deg under arbeidet med Sjøkrigens skjebner og Skjebnekonvoien PQ 17. Flere besøk på Sandøya med mat og vin, og lange kvelder med gode historier sitter godt plassert i hukommelsen. Og turene med hunden på morgenen etter, hvor hunden ledet an, deretter deg som et slips, og til slutt meg med litt trang hjelm etter vinen kvelden i forveien. Vi må ha vært et fornøyelig skue på nydelige sommerdager.

Det er på dager som dette at man kan mimre over høydepunkter i livet, og du har mange av dem.

For meg begynner historien om deg da du var 2. telegrafist om bord i Fred. Olsens passasjerskip «Bretagne» som seilte mellom Oslo og Antwerpen. Du brukte å snike deg inn i røykesalongen på nattevakt og lese aviser. Der så du en natt en stor annonse som tilbød gratis utdannelse på Sjøkrigsskolen.

Sommeren 1939 ble du blitt kadettaspirant og seilte med oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» til Island på fiskerioppsyn.

Under sjøkrigsskoleballet i februar i 1940 forstod du egentlig alvoret i situasjonen Norge var kommet opp i. I sjefens tale sa han: – Mor dere kadetter – det kan bli lenge til neste gang!

  1. april 1940 ble hele kullet ditt sendt til Hønefoss og deretter permittert. Du ventet på en mulighet til å flykte.

Høsten 1941 krysset du grensen til Sverige og kom deg smått om sen til Stockholm og innkvartert i leiligheten til fru Wermé. Snart fikk du tilbudet om å reise med passasjerbåten «Erik» til England. Båten var sertifisert for 24 personer på innsjøfart. Men 100 mennesker var stappet om bord da dere skulle over Nordsjøen! Dette var galskap, og resultatet ble deretter. Storm og orkan tvang dere til å gjøre vendereis.

I månedskiftet februar/mars i 1942 lykkes du, og med fly denne gang. Til Leuchars flyplassen i Skottland.

Du går på skivemaskinkurs hos «en gammel røy» for å bli telegrafist i Marinen, men litt senere mønstrer du om bord i korvetten «Rose» som artillerioffiser og vaktsjef på bro. Du seiler som eskorte for konvoier over Atlanteren, og angriper din første tyske ubåt med synkeminer.

Høsten 1942 mønstret du om bord i korvetten «Potentilla», og noen måneder senere på jageren «Sleipner» før du tok et Commando-kurs ved Achnacarry Castle, i en øde dal i Skottland, sommeren 1943. Deretter ventet MTB-tjeneste før avansert utdanning i navigasjon, hvor du gikk ut som bestemann.

I april 1944 gikk du om bord i jageren «Svenner» og var med på oppøving i Scapa Flow på Orknøyene. Men den 6. juni 1944 – på D-dagen utenfor Normandie-kysten – ble du og «Svenner» senket.
32 mann omkom. Du overlevde og ble plukket opp av et følgefartøy og kom deg etter hvert over i et engelsk troppetransportfartøy på vei tilbake til England – tomt for soldater.  Resten av krigen seilte du MTB fra Shetland og over på norskekysten hvor du senket tysk tonnasje, og til og med forsynte Kong Haakon med julegran fra gamlelandet.

Du er på Shetland når freden brøt løs og lengtet etter å komme hjem til Norge og familien, men siden du var beordret på kurs i England kom du først hjem en uke på ferie i juli 1945, og for godt i 1946. Du tok med deg din dødsattest som ble utstedt etter D-dagen.

Du jobbet i Sjøforsvarets overkommando og operasjonsrommet på Jåtta i Stavanger. Der oppdaget du lus i sofaen på operasjonsrommet hvor vakthavende overnattet, men du fikk ikke forståelse for problemet før du plantet noen av lusene i stolen på sjefens kontor. Da han hadde varmet opp stolen tilstrekkelig fikk han selv oppleve problemet og lokalene ble avluset. Du har alltid vært snartenkt.

Etter en lang militær karriere fikk du en nesten like lang sivil karriere, hovedsakelig som rekefisker, men som Hamar-gutt synes jeg det er stas at du har vært kaptein på «Skibladner».

For to år siden fikk jeg gleden av å hedre deg fra scenen i Oslo konserthus. Det var en rungende applaus fra 1400 mennesker i salen. Du er og blir en hedersmann, Monrad! Jeg har den største respekt for deg!

Det er lenge siden du fløt i Nordsjøen og Den engelske kanal, det er lenge siden du irriterte deg over lus i sovesofaen og det er lenge siden du ble trukket rundt av en hund.

Nyt dagen, kakene, kaffen og de mange hyggelige menneskene rundt deg. Kos deg som 99-åring! Du overlever dette også! ”

 

Søk i artikler

Kontakt oss

Bokbyen ved Skagerrak
Postboks 101
4902 Tvedestrand
Tlf. 37 16 40 30

Besøksadresse: Hovedgata 46, inngang Arne Garborgs vei
post@bokbyen-skagerrak.no

Åpningstider:
Mandag-lørdag hele året
kl. 9.00-17.00 (15.00)

For åpningstider øvrige utsalg, se detaljer under Antikvariater.

TAKK TIL































''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.