Knut Heidem vant Sørlandets litteraturpris!

Knut Heidem (sakprosa) og Bård Nannestad (skjønnlitteratur) vann Sørlandets litteraturpris. Bildet frå prisutdelinga viser frå venstre Bård Nannestad, Stein Gauslaa (nestleiar i styret i Bokbyen forlag, prisutdelar Elsa Almås, Knut Heidem, styreleiar Hans Jørgen Mørch i Bokbyen forlag og forlagssjef Solveig A. Røvik.

Bokbyen gratulerer Knut Heidem som vinnar av Sørlandets litteraturpris for “Slaget i Lyngør 1812. Najadens tokt i historisk lys”,utgitt opå Bokbyen forlag,  i klassen for sakprosa. Prisen blei delt ut i eit arrangement i Kristiansand Kunsthall, der Elsa Almås heldt ein glimrande tale om vinnarboka. Her er talen:

“Prisen går til Knut Heidem for boken ”Slaget i Lyngør 1812. Najadens tokt i historisk lys”

Boken er utgitt på Bokbyen forlag i 2012.

Dere må prøve å forestille dere Norge, kanskje til og med Sørlandet, og hvordan situasjonen var sommeren 1812, og jeg skal prøve å hjelpe dere:

Det er under Napoleonskrigene, Napoleon er på vei med 500 000 soldater for å innta Moskva.

Norge er en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge, der Fredrik den 6. er monark. Monarken er mer interessert i militær spørsmål enn i kultur og politikk generelt, og holder sterkt fast på alliansen med Frankrike og Napoleon.

Det er mange spenninger i Europa: Frankrike har opprettet fastlandsblokade som hindre Storbritannia i å handle med europeiske havner, og alt er stengt for dem bortsett fra havner i Østersjøen og havner øst i Middelhavet. Norge er teknisk sett i krig med England, og dette har ført til stor nød og sult i Norge. Det er denne situasjonen Ibsen beskriver i Tærie Vigen. På grunn av nøden blir det gitt lisens til norske skip som kan handle med England.  På Sørlandet er det mange handelshus som slår seg opp på denne handelen, og disse bygger seg opp betydelige formuer.  Samtidig er det krefter i Norge som tar til orde for løsrivelse fra unionen med Danmark, noen ønsker selvstendighet, andre ønsker union med Sverige. Vi befinner oss i forstadiene til 1814.

Sverige er i allianse med England, og forsøker å få England til å angripe Sjælland for å skape en politisk situasjon der Sverige kan overta Norge. Sverige ønsker ikke å erobre Norge gjennom krig, men ønsker å oppnå herredømme ved hjelp av diplomatiske virkemidler.

I denne situasjonen er det at København sender en flotilje bestående av fregatten Najaden og briggene Kiel, Lolland og Samsøe til norskekysten.

Nå begynner de begivenhetene som denne boka handler om, og som det finnes mange ulike beskrivelser av, basert på politiske teorier, patriotiske holdninger, spekulasjoner, rykter og sladder. Det er mange spørsmål som Knut Heidem påtar seg å besvare, mange unøyaktigheter og rykter han påtar seg å klare opp i, og han gjør det ved hjelp av en grundigere gjennomgang av kildemateriale enn det som hittil synes å ha vært tilfelle. Man kan tenke seg at en universitetsbibliotekar vil ha tilgang til kilder og kunnskap om historiske metoder som er nødvendig for å gjøre et slikt arbeide. Han er nesten påfallende lite bombastisk i sine synspunkter, hans konklusjoner kommer nærmest som bisetninger etter mange avveininger, men han blir tydelig nok, ikke minst på grunn av mengden av informasjon og detaljrikdommen i hans gjennomgang.

De spørsmålene han har drøftet er hvorfor Najaden i det hele tatt ble sendt til Norge, og hvorfor England fant å ville angripe Najaden og hennes følgeskip. Den teorien som blir stående igjen etter at Heidem har gjennomgått alle saksforholdene, er at England anså krigsskip i nærheten av den leia som de brukte i handelen med Østersjøen som en stor trussel. Avgjørelsen om å sende den dansk-norske flåten til Norge var basert på en dansk vurdering, som mange nordmenn var kritiske til, fordi de så faren for at den handelen de hadde utviklet med England skulle komme i fare.

Heidem tar opp det han kaller for myter som har utviklet seg rundt mange av spørsmålene det har vært vanskelig å besvare: Hvordan klarte de engelske skipene å manøvrere i vanskelig norsk farvann innaskjærs? Det er fremdeles et mysterium hvordan de engelske skipene, anført av fregatten Dictator, klarte å manøvrere seg inn i Lyngør havn uten å gå på grunn. Var det en svikefull norsk los som hjalp dem, var den en svensk skomaker, eller var det en bortrømt nordmann som var blant mannskapet på de engelske båtene?

Et annet spørsmål har vært hvem som har informert engelskmennene om hvor Najaden befant seg? Heidem skriver at det var vanlig at fiskere ble tatt opp på krigsskip og truet til å gi fra seg informasjon. Han gjør ikke mer vesen av det.

Et annet stort spørsmål som Heidem diskuterer, er hvorfor Najaden under kommando av Hans Peter Holm valgte å dra til Lyngør og legge seg der? Var det fordi han regnet med at de engelske skipene aldri ville kunne ta seg frem dit, og at de dermed ville ligge i sikkerhet for fienden, eller var det en taktisk vurdering som slo feil?

Heidem gjennomgår en mengde kildemateriale, inkludert det han beskriver som ”poetokrati” – nemlig de historiene som overlever gjennom dikteriske fremstillinger, som kanskje ikke alltid er de mest historisk nøyaktige kildene, men som kan få stor gjennomslagskraft som historieformidling.

Boken kan leses på mange nivåer, som et historisk dokument, som et mysterium som trenger oppklaring,  eller som et lærestykke i kildebruk. Men boken er også en dramatisk historie om et sjøslag, og som har gitt rom for spekulasjoner, dikting, forskning – den viser hvordan en fjær blir til fem høns, og om hvordan vi kan la oss fascinere, underholde og engasjere av den lille historien i den store sammenhengen, og hvordan selv den minste brikke kan ha betydning for å kunne forstå!

Gratulerer med prisen, Knut Heidem!”

 

Bård Nannestad vann klassen for skjønnlitteratur med romanen “Da Henrik Husten kom hjem”, Vigmostad og Bjørke forlag. Les også reportasje i Tvedestrandsposten.

Knut Heidem takkar juryen og dei som stemte han fram som vinnar av Sørlandets litteraturpris.

Her er Knut Heidem og forlagsjef Solveig Røvik da andreopplaget av vinnarboka kom i novemer i fjor. Boka er også kjøpt inn av Norsk Kulturråd.

Søk i artikler



''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.