Jernverksmuseet med stor foredragsserie

Jernverksmuseet ønsker å invitere til ny foredragsserie i Snekkerboden. Foredragene holdes annenhver tirsdag fra i morgen, 23. september og fram til 2. desember. I morgen kommer Oddvar Johannesen og skal holde et spennende fordrag om tre slekter som virkelig har preget jernverkene på 1600- og 1700-tallet. Dette fordraget bør interessere de med som liker både slektsforskning, jernverkshistorie og industrihistorie!

Foredragene starter kl. 19.00 og koster kr. 50 i inngang.

Her kommer en liten omtale av foredragene:

 

NÆS JERNVERKSMUSEUM

Foredrag høsten 2014

Tirsdag 23. september kl. 19.00 Foredrag ved Oddbjørn Johannesen: Gasmann, Lucassen og Henning. Innvandrerslekter ved norske jernverk på 1600- og 1700-tallet.

Sten Henning, av Vallonsk avstamming – ble i 1642 ”headhuntet” til stillingen som masmester ved Mørland jernverk i Sannidal. Litt senere, rundt 1690 – brøt Hans Gatzmann opp med sin familie fra Silvberg i Dalarna og forflyttet seg over norskegrensen. Omtrent samtidig med Gasmann-familien dukker nok en svensk jernverksslekt opp ved et norsk jernverk – denne gang ved Herre hammer i Bamble. Det er tre brødre med patronymet Lucasson. Disse tre slektene gifter seg senere inn i hverandre, og noen av greinene strekker seg til Aust-Agder, først og fremst til jernverkene på Eikeland og Nes. Ikke så få fra østre Aust-Agder kan regne en Henning, en Gasmann og/eller en Lucassen blant sine aner. Oddbjørn Johannesen er amanuensis ved Universitetet i Agder og er  en ivrig slekts- og personalhistoriker.

 

Tirsdag 7. oktober kl. 19.00            Foredrag ved Karsten Alnæs: 1814- Høstens problemer

En ussel krig og en ydmykende unionen, er det fasiten for høsten 1814? Karsten Alnæs forteller om krigen, forhandlingene med svenskene, den endelige Grunnloven slik den ble vedtatt 4. november, og den hverdagen som nordmennene måtte forholde seg til ved årets slutt. Karsten Alnæs er utdannet cand. filol, har jobbet som journalist og har gitt ut en rekke bøker. 1814- Miraklenes år kom ut i 2013 og har fått veldig positive tilbakemeldinger for sine levende beretninger om dramatiske begivenheter.

 

 Tirsdag 21. oktober kl. 19.00         Foredrag ved Per Halvor Sælebakke: Jerngruver på Sørlandet

Vi har Kongsberg med sølv, Røros med kobber og Arendal som nesten kan kalle seg landets 3. bergstad med den omfattende gruvedriften etter jernmalm.  Professor Vogt har skrevet at produksjonsverdien ved alle landets jernverk før 1814 var på vel 50 mill. riksdaler.  Det er like mye som produksjonsverdien av Røros Kobberverk og Kongsberg Sølvverk til sammen i samme tidsperiode, og det meste av malmen kom fra Sørlandets jerngruver. Sælebakke tar oss med på en berghistorisk reise både over og under jord og forteller om hvordan gruvene ble drevet og om bergbryting med både fyrsetting og kruttsprengning og ikke minst hvordan malm ble heist opp og gruvevannet pumpet opp av sjaktene. Per Halvor Sælebakke er direktør ved Næs Jernverksmuseum. Han har tidligere vært driftssjef ved Norsk Bergverksmuseum og Sølvgruvene på Kongsberg.

 

Tirsdag 4. november kl. 19.00     Foredrag ved Arne Torp: Det gamle verkensmålet- ein industribydialekt?

På somme nye industristader som Rjukan og Høyanger skil talemålet seg sterkt frå distriktet omkring, mens det på andre stader er nokså likt  området omkring, som for eksempel på Eydehavn. Kva så med talemålet kring dei gamle verka våre — skil det seg mykje frå målet omkring og i tilfelle på kva måte? I føredraget vil eg sjå litt på det me veit om det gamle verkensmålet på Nes og korleis det plasserer seg i ein slik samanheng. Arne Torp, fra Holt i Aust-Agder, er velkjent for de fleste fra både tv og radio. Han er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

 

Tirsdag 18. november kl. 19.00 Foredrag ved Egil Fiane: Verkensfolka- Innvandrarar og utvandrarar

I 1868 gav verksarbeidar Gregers Andersen og kona Helje Olsdatter seg i veg til Risør med fem born frå tretten til eitt år. Der gjekk dei om bord i ei emigrantskute med Wisconsin som reisemål. Med utgangspunkt i brev frå denne familien skal me spinne vidare på temaet i tittelen på foredraget. Kanskje kan me finne svar på spørsmål som for eksempel: i kor stor grad flytta folk til og frå Verket, kor kom eventuelle innflyttarar frå og kor blei utflyttarane av, kan ein finne noko om årsaker?  Egil Fiane er utdannet lærer, men er nå engasjert som bygdebokforfatter i Åmli  kommune. Han er fra Holt i Aust-Agder og er en ivrig lokalhistoriker.

 

 

Tirsdag 2. desember kl. 19.00         Foredrag ved Bodil Nordjore: Jolematen i eit historisk perspektiv

Siste foredrag før jul skal handle om joletradisjonar i eit historisk perspektiv. Mange av oss stressar i dagar og veker før jol, gåver, vasking og mykje mat skal vi laga og handle. Kva slags jolefyribuing har vi no og korleis var den tidlegare? Kva slags mat var vanleg å ete i jola før i tida og korleis har den endra seg fram mot i dag? Kva slags forventningar hadde dei tidlegare, og kva slags forventningar har vi i dag til jolemåltidet? Bodil Nordjore  er cand.polit. og fagansvarlig for tradisjonsmatstudiet i Rauland. I tillegg er hun aktiv i ulike matprosjekt over hele landet og har gitt ut en rekke  bøker. Mange kjenner henne også fra Nitimen på NRK og fra TV-serien Matlyst.

 

 

 

Vennlig Hilsen

 

Carolina M. Moland

Museumspedagog

Næs Jernverksmuseum

Søk i artikler



''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.