Forfattere på Holt skole skriver “Senk Najaden! 2”

Elevene i 5.-7. klasse er i gang med skriveprosjekt i Den kulturelle skolesekken.

Elevene i 5.-7. klasse er i gang med skriveprosjekt i Den kulturelle skolesekken.

Elevene i 5.-7. klasse på Holt skole har skriveprosjekt og har skrevet fortsettelse på Øivind Bergs ungdomsroman “Senk Najaden!”.

Undervegs i skriveprosjektet har lærer og prosjektleder Gro Bakken ordna besøk av Tore Kristiansen, som kan mer om Lyngørs historie enn de fleste, skipperen og marinemaleren Ants Lepson, Jan Kløvstad fra Bokbyen ved Skagerrak og og sett filmen Slaget i Lyngør 1812, som Tvedestrandsmannen Knut Frognes har skrevet manuskriptet til. Onsdag 17. februar møter de unge forfatterne Øivind Berg, som vil diskutere fortsettelsen av boka hans med elevene. Skriveprosjektet er en del av Den kulturelle skolesekken i Tvedestrand.

Mange av elevene har skrevet fortsettelse på boka, noen for skrivebordsskuffen og noen for bokbyens heimeside. Her er de nye “bøkene” vi har fått lov av elevene å legge ut på nettet:

 

5.klasse:

Senk Najaden omslag

 

Fortsettelsen av senk najaden
Marthe dro til Amsterdam. Ho tenkte på Will og ble lei seg, men ho var glad også. Også var ho endelig framme til Amsterdam, men ho tenkte:- Hvorfor kunne ikke Will vært her nå? Mens ho bare gikk og kikka seg litt rundt, gikk ned til sjøen og så på båtene. Etterpå gikk ho til et hotell, kjøpte en liten leilighet, men så fikk ho seg jobb.
Men Will, han ville dra til Marthe. Han var usikker, men han bestemte seg for og dra til Amsterdam. Da han kom til Amsterdam så han et hotell, og så gikk han inn dit. Will fikk seg et rom. Så banka han på naboen sin, det var Marthe.
-Hei Marthe hvordan går det med deg?
-Eh bra, men hva gjør du her?
-Ehm jeg savna deg så, så bestemte jeg meg til og komme til deg. Er ikke det bra?
-Eh jo, men jeg trodde du ikke ville komme til meg.
– Vil du finne på noe som å vise meg litt rundt?
-Jo, det kan vi men, etterpå må jeg på jobb.
-Men bare så du vet det så har Olene spurt om hvor du er.
-Nååå så søt,t men skal vi dra, Men hvordan går det med Anders og deg?
-Eh, bra.
Så gikk de litt rundt, men nå må Marthe på jobb. Så drar ho, men hvor skal Will gå. Han tenkte han går til hotellet. Han tenkte på hvor Marthe jobber. Jeg må spør henne når ho kommer hjem, men nå ville Will få seg en jobb så han prøver og finne en jobb. Dette blir vanskelig, men han finner en jobb i en matbutikk, Men der jobber Marthe. Han tok jobben. Så så han Marthe. De møtes.
-Dette blir koselig.
Det syntes begge, men Will viste ikke hva han skulle gjøre så han gjorde det Marthe gjorde. Men så kom sjefen hans og sa det er ikke var det han skulle gjøre. Så sjefen sa hva han skulle gjøre. Da visste han det.Så gjorde han det han skal gjøre. Så dro han og Marthe hjem og de var glade.
De tjente mye penger syntes de. Will ville bruke pengene på at han og Marthe skulle gjøre noe fint for han elsket Marthe, Men han ville ikke si det til henne, Men så sa han til Marthe:
-Jeg elsker deg Marthe

Marthe viste ikke hva ho skulle gjøre, Men de bare glemte at han sa det, Men Marthe tenkte gjør han det faktisk. Elsker Will meg, det er utrolig. Men Marthe ville også glemme det. Så la de seg. Så var det morgen.Så lagde Will frokost. Marthe ble glad, men så gikk de litt ut en tur. Så sa Will:-Jeg må egentlig dra i morgen for jeg kan ikke være her lenger. Marthe ble lei seg og ho gråt, Men ho måtte bare la han gå. Så dro de hjem og pakka til at Will måtte dra. Men så dro Marthe på jobb
-Eh Will jeg må på jobb, jeg tok vakten.
-Men kan ikke jeg å ta en vakt for noen.
-Nei, det er ingen som trenger og jeg trenger litt alenetid.
-Nei, jeg skal være med deg hele tiden for det er ikke så lenge til jeg skal dra og da har ikke vi tid mer også plutselig er jeg borte uten og si hade.
– Da må vi si det nå. Hade Will.
Men han dro med en gang han ville ikke mer.Men ho ble lei seg.
DANIELLA L.HAGANE. 5.trinn, Holt skole FORTSETTELSE PÅ SENK NAJADEN!
Marthe har kommet i land i Amsterdam. Hun savner Will. Hun ønsker at Will kunne vært med og ikke blitt satt av i Danmark. Marthe vet ikke hvor hun skal gå akkurat nå.

Will ser seg rundt. ingen han kjenner eller ingen engelske, Will er sulten og tørst. Han ser et marked, men har ikke penger. Dessuten hvis han hadde hatt noen penger, så hadde de vært engelske. Will ser nesten ingen mennesker. Han ser bare en gammel mann som vinker til han. Mannen sier: -Hei du gutt, er du dansk?- Nei, svarer Will.-Jeg er engelsk, men nå bor jeg på Lyngør sammen med noen som heter Marthe Kiib, Johannes Kiib, Olene Kiib, og mammaen dis.

Marthe er så sulten og så tørst. Hun har ingen penger, men møter en jente.- Hei, mitt navn er Siri, sier jenta.- Hei, sier Marthe, -Vet du om det er et marked her i nærheten? Og forresten, har du noen hollandskes mynter eller penger?

-Mamma? Vet du nå Marthe kommer hjem? spør Johannes. –Ja, nå kommer Marthe hjem? spør Olene, akkurat som sin storebror.- Jeg vet ikke jeg barn? sier mamma.- Mamma, jeg stikker bort til Anders en tur.- Ok kom hjem klokken 20.00. i kveld da.- OK! sier Johannes som allerede har gått ut av døra. –Hei, Anders, sier Johannes. –Hei Johannes, sier Anders. Hvorfor er du kommet til meg i dag da? spør Anders. -Jo vel, egentlig ville jeg vært med Marthe, men hun er i Amsterdam så jeg tenkte at jeg ville bli lit mere glad hvis jeg kom til deg en tur, er det greit?- Ja, selvfølgelig kan du det, sier Anders. Det passer faktisk helt perfekt at du kom for jeg skulle akkurat til å gå ned fra stigen. Men så kom du. det passer godt nå, jeg ble nettopp ferdig med arbeidet.

Will trenger en båt en robåt så han kan ro til Marthe, eller kan han finne et skip som han kan smugle seg inn i. Han må komme seg til Amsterdam så fort som overhodet mulig.
Marthe er redd, det er mørkt og skummelt det lukter ikke godt det lukter røyk fra et bål og søppel. Hun vil vekk.
Will har funnet en båt som skal gå NÅ! Han løper så fort han kan. Nå går den. Will vinker til den gamle mannen som står på bryggekanten, – HADE! sier den gamle mannen.- HADE!
Nå kan jeg endelig dra til Marthe, og hun venter sikkert at jeg skal komme.
Marthe tenker og tenker og tenker, hva skal hun gjøre, hun vil se han igjen, men det er ikke sikkert at hun kommer til å se han igjen.

-Ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh! hører Will. Det er en mann om bord som ikke klarer noen ting. Will vet det ikke han bare hører mannen som mumler for seg selv. Will går ut av døren. Han likte ikke mannen. Nå er båten framme i Amsterdam !!!!- YES !!!!!!!!!!!!!!! tenker Will. Han trenger bare et hotellrom også kan han starte letinga etter Marthe. Han skal på et hotell som heter Gran hotell. Han skal til å banke på døren til rommet, men ut kommer Marthe!!!
-MARTHE JEG HAR SAVNET DEG!!!!!!!!!! sier Will.- WILL!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ROPER MARTHE. JEG HAR SAVNET DEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!.
LAGET AV: AMALIE EVJA DALANE. 5,kl, Holt skole

 
Najaden
Will
Will ble satt i fengsel i Danmark. Fengselet var faktisk ikke så fælt. Will hadde det fint de 20 timene han var der.
En gang var det en vakt som glemte nøkkelen til cella. Så Will tok nøkkelen, åpna cella og rømte fra fengselet, men så merket en av vaktene at Will var vekke. To timer senere. Will fikk øye på et handelsskip og han spurte om de skulle til England. De skulle til England. Will fikk sitte på av kapteinen. 48 timer senere. Nå er de kommet til England. Will vil dra til familien sin med en gang. Will sa takk for turen og mannen sa bare hyggelig. Så kom han hjem til mamma, søster og bror. Men faren ble drept i en kamp på liv og død. Nå så de ut av vinduet og så at Dictator kommer BAMBAMBAAAAM. Men de så at Dictator var så veldig ødelagt at de ikke kunne fikse skipet, så på kvelden lånte kapteinen noen kanonjoller av Skot land og sank Dictator. Kapteinen gikk ned med skipet sitt som han var veldig stolt av.
SEBASTIAN JOHNSEN GJØRUP, 5. KL, Holt skole

 
NAJADEN: JAN
Marte, Johannes, Jan, Will, mamma og Olene sitter i stua og snakker om alt som har skjedd mens de var borte. Mamma var veldig opptatt av Jan, og hun var veldig interessert i hvordan det var og bo i Danmark. Det var veldig fint syntes både Marte, Jan og Will. Når de hadde spist opp småkakene og drukket opp kaffen, skulle de ut og bade. De gikk ned til stranden. Mamma satt på stranden og solte seg, imens alle de andre badet. Marte så at Jan tenkte på noe, hun gikk bort og spurte hva det var. Han sa at han ikke hadde lyst til og bo her allikevel, og at han ville tilbake til København. Marte trodde han tullet med en gang, men så skjønte hun at han mente det. Marte ble veldig lei seg. -Jeg blir boende her for alltid så hvis du skal tilbake dit blir det uten meg, sa Marte. Når de la seg på kvelden, fikk ikke Marte sove, hun tenkte bare på at hun kanskje skulle tilbake til København.

NAJADEN: FLYTTER ALDRI!!!!
Da de våknet neste dag, var Jan borte, Marte ble redd for at Jan hadde reist. Hun løp ned på kjøkkenet, der satt han sammen med mamma og spiste frokost.Da de hadde spist, gikk Marte og jan ut for og prate litt.-JEG FLYTTER ALDRI!!!! skrek Marte.-Da flytter jeg uten deg, sa Jan. -Ja vel, sa Marte på gråten. -Bare dra, jeg vil ikke være sammen med deg uansett.
Marte gikk inn i huset og hentet kofferten til Jan, hun kastet kofferten på Jan, og skrek:-Ta det neste skipet til København. Det går et om 20 minutter. Marte gikk inn til mamma, Johannes, Will og Olene. Mamma så at det var noe Marte var lei seg for, men hun ventet med å spørre hva det var før Johannes Will og Olene hadde gått ut for og leke.
-Er det noe galt? spør mamma. -Jan skal tilbake til København, sa Marte.-Oi!!! Sa mamma, har han reist? -Han reiser med det skipet der, sa Marte og pekte ut av vinduet på skipet som nå holdt på og legge fra. -Går det bra, jenta mi? -Ja da, han var en dust!!!

NAJADEN: HVA?!!!!!!!
Nå hadde Marte fortalt alt om Jan til de andre også. -Ja endelig, sa Will. Alle kikket veldig rart på Will. -OI!!!!! Sa jeg det høyt? Jeg mente så dumt. – Ok, sa Marte. Jeg har uansett kommet over han nå. -Bra for han var en dust, jeg merket at det var noe galt med han fra starten av!!!!!!! sa Will. -Hvorfor er du sånn mot Jan? spurte Marte. -Ehhhh, fordi jeg liker deg, sa Will. Både Olene og Johannes ble helt stumme. Før Marte sa: -Jeg liker deg og.
Olene skrek av glede og løp inn til mamma for å fortelle det. Etterpå kom mamma og Olene skrikende ut fra døra. Plutselig ropte Olene ut.- Er dere kjærester?
Marte og Will ga hverandre et blikk, begge to nikka og så sa begge i kor: -JA!!!!
Tomine Torp, 5.trinn, Holt skole

 
PÅ LASTEBÅTEN:
Marthe og Will er i et lagerrom på en frakteskute. De sitter klemt mot veggen i det lille rommet av tønner Will har laget til dem.
– Will? Marthe snur seg mot den engelske skippsgutten.
– Hæ? sier Will og snur seg mot Marthe.
Will snakker litt norsk nå. Han kan det bra og forstår det, men han snakker med en litt engelsk aksent.
– Tror du dette er så smart og gjøre, da? Jeg mener at hvis vi blir tatt. Hva skjer da?
– Åh, ikke bry deg så om det Marthe. Will snakker beroligende.
– Det verste som kan skje er at vi blir slengt i lagerrommet igjen etter en prat med kapteinen og så blir vi sendt hjem. Med mindre vi er midt på havet. Da blir vi med til Amsterdam.
– Amsterdam, hvisker Marthe for seg selv.
Hun gleder seg veldig!
AMSTERDAM:
Båten tutet kjempehøyt!!
– Amsterdam!!
Marthe hører en høy stemme. Den virker kjent, men hun husker ikke hvor hun har hørt den før. De går av båten. Beina kjennes rare ut etter og ha vært på en båt så lenge. Plutselig kjenner Marthe seg litt uvel. Nå har hun lengtet så lenge etter å få reise til Amsterdam. Nå har hun fått det som hun ville, men det føltes ikke helt bra. Hun har ikke penger. Hun kan jo tjene det når hun seg en jobb, men hvor er den jobben? Og hvordan skal hun få tak i en jobb, og hva om ingen liker henne! Og mamma er sikkert veldig urolig.
– Er det noe Marthe?
Will har sett at Marthe tenkte på noe.
– Nei!
Marthe nærmest skrek til Will. Will kvakk til idet Marthe skrek. Will ble forskrekket.
– Beklager, Will!! Jeg er bare litt usikker på hva jeg har gjort.
– Det går så bra, så.
Will snakket litt lavt. Marthe tenker for seg selv. Hun tror at Will er litt usikker han også.
Noen dager etterpå får de tatt inn på hotell. Rommet de fikk er ganske lite, men de hadde bare råd til det fordi Will hadde bare noen få norske småmynter i lommene, men Marthe hadde litt mer. Marthe hadde endelig fått seg en ordentlig jobb! Jobben var hos en snill mann og hans kone, mannens navn var Paul og konens navn var Sigrid. Marthe måtte kalle dem herr Simsen og fru Simsen.

IKKE ET BRA LIV:

– Jeg har dårlige nyheter Marthe!
Will kom inn i det bittelille soverommet på hotellet.
– Hva skjer? spør Marthe.
Hun sitter i senga.
– Jeg har fått en innkalling til militæret! Jeg må flytte til Danmark!
Marthe var stum. Når hun hadde fått stemmen tilbake, skulle hu til og si noe, men hun ombestemte seg. Hun ville ikke si noen ting.
– Er det noe galt? spurte Will.
-Du skal ikke flytte, du får ikke lov, sa Marthe nesten uhørlig.
– Hæ? sa Will.
– DU SKAL IKKE FLYTTE! ropte Marthe
– Hvorfor…?
– FORDI JEG ELSKER DEG!
Marthe rødmet og holdt seg til munnen.
– Eh. Ok, sa Will.
Han var litt usikker i stemmen. Marthe tar brevet til Will og leser det, to ganger! Marthe ser på Will med et merkelig blikk.
– Du har fått et annens brev!
– Mener du det?
-Ja da, sa Marthe. Vi skal ingen steder.
Kristine Thorsen Kleven, 5.trinn, Holt skole

6. trinn

Senk Najaden omslag

 

NAJADEN 2
Da de var framme i Amsterdam ble det helt forandret.
–Will, vi må finne en butikk.
Jeg må få solgt noe ting.
–Det er en i gata her borte.
–Men vi har jo bare noen gullur, smykker og en sølvveske!
-Det koster ingen ting!
-Jeg har puttet en ting i sekken du har med.
– Her. Det er en verdifull ting. Den heter DIAMANT.
– Hva er en diamant????
– Jeg kan vise deg.
– Og vi kan få masse penger med bare en så liten som……….denne.
– Hvor mange penger kan vi få med denne da?
– Wait and see.
(Da de var fremme i butikken, ble Marthe rar i trynet pga en lukt)
-Will, vvvi burde løpe NÅ!
-Hvorfor?
-LØP NÅ! –ok?.
-Bak her vil ingen finne oss!.
-Hva var det?
– Jeg så Kapteinen.
-På Najaden eller Dictator?
-Dictator!-Så han oss?
–Ja!-Han er ut etter meg!
– Vi må til Lyngør igjen! ok
-ok?
-Men hvord..
-Vi skal ta et handelsskip.(Da de var halvveis, kom det en gutt som het Jonas)
-Mmmmmm vet du hvem det er Marthe?
– Nei?
-Hei jeg heter Jonas.
–Hvor kommer du fra, Jonas?
-Jeg kommer fra Lyngør. Du vet vel ikke hvor det er du.
–Jo, jeg kommer derfra jeg og.
–Å ja vel.
-Da kjenner du vel Anders.
-Ja. Hyggelig fyr.
-Ja dette er Will eller William Fletcher.
– Hyggelig, Jonas.
– Will.
-Skal du tilbake etter at Najaden forsvant?
-Ja, faren min døde heldigvis ikke.
-Jeg tror ikke at mamma, Johannes eller Olene døde heller.
-Jeg reiste bare ifra dem.
-Å?
-Ja, jeg jobbet for frua og kapteinen.
-Jeg jobbet for dem fø,r men kapteinen ville drepe meg!
-Ja, kapteinen ville fri til meg.
-Og så kom slaget. Jeg løp til første skip og………………………………………..
-Marthe, går det fint?
-Ja, tror det.
-Hva skjedde?
-Du ble slått i hodet av en mann.
-Hvor er han nå da?
-Han hoppet i en båt og forsvant….
-Vi må finne han, han tok diamanten min!
-Vi er fremme
– Er ikke det Johannes, Marthe?
-JOHANNES ER DET DEG?
-JA
-HVOR ER MAMMA OG OLENE?
-DU MENER VEL MAMMA, OLENE OG DIN NYE LILLESØSTER.
-HAR JG FÅTT EN NY LILLESØSTER?
-JA SEF.
(De er fremme i Lyngør, der skal Marthe og Jonas gifte seg)
-Marthe, vil du gifte deg med meg?
-JA
-Hvor er mamma og søstrene mine?
-Inne i det nye huset.
-Mamma og Olene, jeg har savnet dere så mye!
-Jeg er glad for og se deg og, eller vi hehe
-Hva heter den nye søsteren min da?
-Hun har ikke noe navn, du kan bestemme du
-Kan jeg?
-Ja
-Kan hun hete Ida?
-Ja selvfølgelig
-Et kjempefint navn, Marthe.
Miriam Nielsen, 6.trinn, Holt skole

 

SENK NAJADEN!

Marthe og Will må prøve å unngå kapteinen. Men en dag sovner de på dekk, og da kommer kapteinen og ser dem. Han blir rasende. Han blir så sint at han går på kjøkkenet og finner den skarpeste kniven i skuffen og går tilbake på dekk. Når han kommer på dekk, prøver han å drepe Marthe og Will. Han stikker etter de med kniven. Så roper Marthe.
-Jeg har en forklaring!
Da stopper kapteinen å stikke etter dem.
-Vi vil bare over til Amsterdam! sier Marthe.
-Ok, dere kan få lov til å bli med til Amsterdam, sier kapteinen.
Da de kom til Amsterdam var de så fattige at de begynte å stjele fra butikker og banker. Etter et år med stjeling havna de i fengsel i fem år. Da de slapp ut av fengsel, dro de hjem til Lyngør og møtte familien sin.
-Mamma! ropte Marthe.
-Marthe?! Er det deg? ropte moren.
-Ja, jeg har kommet hjem fra Amsterdam!
Så løper moren ut og gir Marthe en stor klem. Så sier Marthe.
-Jeg og Will havna i fengsel i fem år. Derfor har vi ikke kommet hjem før nå.
-Jeg og Marthe har bestemt oss for å bli sammen, sier Will.
-Så fint, sier moren.
-Å forresten, jeg har en ny du må hilse på.
Så ropte moren på en som het Lilli.
-Dette er Lilli. Vi adopterte henne.
Da tok Will fram en boks fra lommen. Så satte han seg ned på kne, åpna boksen og sa:
-Marthe Kiib, det er en ære og spørre deg om vi skal gifte oss?
-JAA!! roper Marthe og begynner å gråte.
En måned senere skal de gifte seg og alt går helt som planlagt, helt til etterfesten. Da hører de en bombe. Da løper alle inn i skogen og søker ly. Barna begynner å gråte og mødrene prøver å trøste dem. Det var Dictator. Men de kom i fred. De kom for å si unnskyld og så ble alle venner.
LAGET AV OLIVA. A. RØNNING,6.trinn, Holt skole.

 
Senk Najaden!
Marthe og Will har sneket seg på båten, men så hoster Marthe og de blir oppdaget, men de var veldig heldige for de skulle jo til England og det skulle båten også.
Så de fikk skyss til England. 2 dager senere var de framme i England. Will og Marthe måtte finne familien til Will. Men så så han at det hadde vært krig her. Så han var heldig at han ikke kom før, for da kunne han ha vært død.
Men så ser han en ensom dame. De går bort og spør hun hva hun heter. Hun svarer Ida. Will svarer:-Det heter mammaen min også, bare hun heter Ida Margareta. Å, er du Will Jens Pedersen? spør damen.- Mamma, mamma er det deg? spør Will. – Ja, ja det er meg, sier mamma. Men Will lurer på hvor pappaen og lillebroren er. Hun svarer de ble tatt til døden. De står og snakker og Ida, moren til Will, lurer på hvem Marthe er. Han svarer:-Bestevennen min. Marthe sier til Will:-Vi må til bake i dag. Will spør mammaen om hun vil være med tilbake til der de bor, og hun svarer at det vil hun veldig gjerne.
De kjøper en båt og kjører hjem. Fire dager senere var de kommet hjem. Og da hadde Johannes fått jobb som båtbygger og han hadde fått lillesøster og hun heter Bella. Johannes lurte på om Marthe hadde fått kjæreste, og det hadde hun. Han heter Benjamin.
To år senere hadde Johannes fått bygd en diger båt som alle kunne bo i istedenfor hus, for om det blir krig kan de bare kjøre vekk. Marthe og Benjamin hadde vært sammen i tre år, men Marthe fant ut at han ikke kom fra Lyngør. Han var en av engelskmennene.
Benedicte Lilleødegård, 6.trinn, Holt skole

 
SENK NAJADEN
Marthe og Will blir satt av i Amsterdam. Ingen av dem har vært i en så stor by før. Marthe ser en sjømann, hun går bort til han.
– Kan du norsk? sier Marthe.
– Ja, det kan jeg.
–Vi lurte på om det er noen her i byen som trenger en tjenestejente?
-Ja, det er noen rett ned gata i et stort hvitt hus som jeg tror at trenger hjelp,svarer mannen.
– Tusen takk for hjelpen din. Marthe og Will går nedover gata helt til de kommer til et tort hvit hus.
–Jeg tror det er her, sier Marthe til Will.
–Ja, det tror jeg også. De banker på døra.
–Hei, sier de.
– Hei, kan jeg hjelpe dere med noe?
– Jeg heter Marthe, jeg heter Will.
– Hei Marthe og Will. Jjeg heter fru Verkerk.
– Vi lurte på om vi kan hjelpe deg og herr Verkerk i deres flotte hus.
– Ja, du Marthe kan få lov til å bli tjenestejente her hos meg hvis du vil. Og du Will kan sikkert hjelpe mannen min på verkstedet hans hvor han bygger båter.
– Ja det vil vi gjerne, tusen hjertelig takk.
– Kom så går vi inn.
– Så fint hus dere har. –Takk, takk.
(En time senere)
Marthe er i full jobb som tjenestejente og Will ble med herr Verkerk på jobben. Marthe og Will får lov til å bo hos familien Verkerk. Will tjener godt med penger. Marthe tjener ikke like bra med penger.
-Marthe når du er ferdig med å brette klær, må du vaske opp.
– Ok, jeg skal bare brette de siste klærne.
(Ett år senere)
Nå har Marthe og Will spart penger i ett år og de har snart råd til å kjøpe sitt eget lille hus.
-Will vil du bli med å teste (Charlotte av Heerenven)? spurte herr Verkerk.
-Ja det vil jeg, men hvor skal vi teste den? sa Will.
-Jeg tenkte at vi kunne ta en tur til England og tilbake, svarte herr Verkerk.
-Hvor lang tid vil det ta? spurte Will.
– Cirka en uke, sa herr Verkerk.
-Ok, jeg er med, sa Will.
– Når drar vi? spurte Will.
-Vi kan dra i morgen hvis du vil? sa herr Verkerk.
-Ok, jeg drar og pakker, sa Will.
-Vi møtes her i morgen klokka ni, sa herr Verkerk.
Når Will kommer tilbake til huset, gir fru Verkerk han fisk med hvit saus. Will sier til Marthe at han skal dra til England i morgen og blir borte en uke.
(9 timer senere)
-Hade Marthe og fru Verkerk, sier Will.
-Hade Will, sier Marthe og fru Verkerk på likt.
-Kom Will så drar vi nå, sier herr Verkerk.
Will og herr Verkerk går om bord i Charlotte av Heerenven. De knytter opp fortøyningen og drar mot England. Etter tre dager er de fremme i England. I England kjøper de mat og drikke. De tar en natt i England.
-Will du må stå opp, vi skal dra nå, sier herr Verkerk.
Når de kommer hjem til Amsterdam, har de med seg masse god mat som de skal spise til middag.
(En uke senere)
-Will,se på det mennesket der borte er ikke det Jan? spør Marthe
-Ja, det tror jeg å, kom så går vi bort til han,sier Will.
-Hei, Jan hva gjør du her? spør Marthe.
-Hei Marthe og Will, jeg skal kjøpe noe fisk, sier Jan.
-Hvor skal du seile når du er ferdig her? spør Marthe.
-Jeg skal seile til Lyngør, hvis dere vil så kan dere bli med, sier Jan.
– Ok, når drar du? spør Marthe og Will.
-Jeg drar om en time, sier Jan.
– Vi drar og pakker og sier hade, så kommer vi til bake, sier Marthe og Will.
-Da ses vi da, sier Jan.
Marthe og Will går tilbake til huset de pakker sakene sine og sier hade til familien Verkerk.
(30minutter senere)
-Wil,l tar du akterfortøyningen? spør Jan
– Ja, kaptein, sier Will
Etter de har seilt i noen dager, er de fremme på Lyngør.
Olene, Johannes og Mammaen til Marthe ble veldig glad for å se henne. Will fikk lov til å bo hos familien Kiib.
Caroline Siewers Aall, 6.trinn, Holt skole

 
Senk Najaden
Marthe og Will hadde en tøff tur ned til Amsterdam med høye bølger og mye storm.
– Endelig fremme, sa Marthe.
– Dette var en gøyal tur, sa Will.
Marte reiste til Amsterdam fordi hun ville bli kaptein på Vennerne, nå må hun bare lære seg å seile. Marthe reiser til den nærmeste skomaker fordi hun må finne en kaptein.
– Unnskyld meg herr skomaker, jeg heter Marthe og lurer på om du kjenner du en som kan lære meg å seile, spurte Marthe.
– Det går så fint, jeg heter Petter og kan godt lære deg å seile, sa skomakeren.
– Kan du seile? spurte Marthe.
– Ja, en gang i min tid var jeg med på slaget på Lyngør. Jeg var den personen som tente på kanonene på Najaden, sa Petter.
– Er det sant og hvorfor er du her nå? sa Marthe.
– Etter slaget dro jeg til Amsterdam for å få meg et vanlig liv, sa Petter.
Marthe får to år med opplæring hos Petter, og Petter er veldig fornøyd med hvor fort Marthe lærte.
– Tusen takk for noen fine år og nå føler jeg meg klar til å dra hjem til Lyngør, Marthe.
– God tur hjem og hils til Anders, sa Petter.
– Hvordan kjenner du Anders? sa Marthe.
– Han er broren min, sa Petter.
– Ok, sa Marthe.
Marthe og Will drar og pakker sakene sine for å dra til Lyngør. Marthe får låne båten til Petter som heter Båen. Marthe går om bord i båten og Will samler inn fanglinene og legger dem på dekk. Will heiser opp forseilet og Marthe begynner å seile til Lyngør.
Etter tre dager på Båten.
-Endelig fremme, sa Marthe.
Og der så hun Johannes, Olene og mora. Marthe roper med full hals Mamma. Marthe legger inn til land og løper av båten til familien. Marthe bestemmer seg for å gå til Anders.
-Hei, jeg skulle hilse fra din bror Petter, sa Marthe.
– Var det du som seilte inn til Lyngør, sa Anders.
– Ja, sa Marthe.
– Men hvordan kjenner du Petter, sa Anders.
– Jeg fikk opplæring av han slik at jeg kunne seile hjem og nå er han en skomaker, men nå må jeg dra til Christophersen.
– Han er død, sa Anders.
– Men er fru Christophersen hjemme? spurte Marthe.
– Ja, sa Anders.
Marthe drar til fru Christophersen og ser at hun sitter i stolen til Christophersen. Hun banker forsiktig på døra. Fru Christophersen lukker opp døra og ser litt trist ut.
-Hei Marthe, sa fruen.
– Hei jeg ville bare gi dere en beklagelse for at jeg bare stakk i fra dere, hvordan døde Christophersen?
– Jeg ga ham litt for mye rabarbrasuppe, sa frua
Marthe lurte på om fru Christophersen ville tjene litt penger på å jobbe for Marthe og det ville frua. Marthe vil dra til Danmark for å bygge sin egen båt og det gjør hun.
7 år senere.
– Endelig ferdig med min nye båt den skal hete Båen II.
Emma Olsen Søraker, 6.trinn, Holt skole

 
Senk Najaden
Marthe og Will kom seg inn i båten.
Så gjemte de seg i en kiste. Det var helt mørkt i kisten.
Marthe og Will hørte noen skritt som kom mot dem, de kom nærmere og nærmere. En mann åpnet kisten, Marthe kjente han igjen, det var Jan. -Han sa hva gjør dere oppi her! Jan synes at man kjente Marthe igjen.
-Jan, sa Marthe, er det deg?- Ja, det er meg. -Men hvorfor er du her? -Jeg må vekk her i fra, jeg vil til Amsterdam. -Men hvem har du med deg? – Han heter Will. – Han er engelsk. -Greit, da skal jeg hjelpe dere. Jeg vet et sted som dere kan gjemme dere. Gjem dere i skattekammeret.
-Ok, sa Marthe. -Jeg henter dere når vi er framme, sa Jan. Will tok tre gullmynter som han fant inne i skattekammeret. Disse ville han spare til han kom fram til Amsterdam. Når de kommer til Amsterdam, smugler Jan dem ut av båten. Will og Marthe bor hos Jan i Amsterdam. Jan skaffer Will jobb på en båt. Marthe jobber også på båten. Will jobber som styrmann på båten, og Marthe jobber med å vaske dekket og kapteinens lugar. Båten seiler til Lyngør. Marthe blir glad når hun treffer familien sin igjen. Olene er blitt fire år alt. Når de kommer fram, løper Marthe opp til huset til moren. Johannes og moren og Olene blir glade når de ser Marthe. Johannes har bygd en seilskute til Will. Han får Will til å bli kaptein og Johannes, Will og Marthe blir boende i båten og seiler rundt i hele verden.
Marthe Fresvik Abrahamsen, 6.trinn, Holt skole

 

7. klasse

Najaden_overtrekk

Senk Najaden!
Marthe, Will og Johannes seiler forsiktig mot den hollandske handelsskipet. Will klatrer opp tauet, fort, men forsiktig. Marthe og Johannes blir sittende alene i båten en lang stund.
– Tenk hvis dette ikke går bra? Tenk hvis mamma og Olene ikke klarer seg alene? Hva skal da skje, med oss og familien vår? sa Johannes forskrekket.
– Det kommer til å gå fint, Johannes. Bare ikke tenk på det, jeg prøver, men det går ikke så bra, i hvert fall ikke enda. Mamma og Olene kommer til å klare seg, de har alt de trenger.
Akkurat da, slipper Will ned tauet.
– Nå er det ingen vei tilbake, sier Marthe stille for seg selv.
Marthe klatrer først, med Johannes rett etter. Når hun klatrer over kanten, ser hun Will som åpner tre tønner, idet han sier:
– Hopp oppi! sier han ivrig, men stille.
– Forventer du at jeg skal legge meg oppi en skitten tønne? sier Marthe overlegent.
– Har du noe annet valg?! sier Will.
Marthe himler med øynene og setter seg motvillig i tønna. Johannes og Will setter seg også oppi tønnene, før de sovner. Men Marthe klarer ikke å sovne, ikke i denne situasjonen.

Neste dag
Marthe hører skritt nærme seg tønnen hun sitter i. Men lyden svinger unna, den nærmer seg tønnen ved siden av, Johannes` tønne. Hun hører Johannes` stemme, han høres forskrekket ut. Marthe får gysninger, hun hører stemmen til Will også. Marthe venter på at lokket hennes skulle åpnes, da det endelig skjedde, var det ikke så spennende som hun hadde forestilt seg. Det var noe kjent med mannen, han stirret ondskapsfullt på Johannes. Selvfølgelig! Det er båtsmannen, tenkte hun stille for seg selv. Hun måtte få en stopp på dette, med en gang. Marthe setter seg i midten av Will og Johannes, hun gråter og legger seg i armene på Johannes.
– Reis deg opp! Så vi møtes igjen, sa båtsmannen og stirret på Johannes med skremmende øyne.
– Jeg kommer ikke til å overleve én dag, når du er i nærheten, sir, sa Johannes.
– Jeg kommer til å sørge for at hver eneste dag om bord på dette skipet, blir et helvete for deg, sa båtsmannen ondt.
Marthe kunne se frykten i øynene på Johannes. Hun fikk vondt av ham. Marthe ble ført bort av de ene matrosen, mens Jonassen og Will ble bortført av båtsmannen. Marthe ble stående på utsiden av en dør, og ble bedt om å gå inn. Marthe adlød, og gikk forsiktig inn i rommet. Da hun kom inn, så hun en modell av skipet hun var i. Marthe så en høy, tynn mann som stirret på henne, ikke uvennlig, men ikke vennlig heller. Hun tok et skritt tilbake, men mannen tok ikke øynene fra henne. Han studerte kroppen hennes ned, så opp igjen.
– Kaptein de Lange, frøken..? sa den spinkle mannen.
– Frøken Kiib, sir, svarte Marthe og neiet.
– En glede å møte Dem, frøken Kiib, sa han og kysset henne på hånden. Så, hva bringer Dem hit?
– Jeg måtte komme meg bort fra øyene, sir, sa Marthe høflig.
– Vi kan ha bruk for Dem, svarte kapteinen og studerte henne igjen.
Kaptein de Lange gikk inn i ett kott, og kom ut med en kjortel, en uniform og et par slippers.
– Ta dette, gå ned under dekk, og ta første dør til høyre, der kan du ta deg et godt og varmt bad, sa kapteinen.
– Tusen takk, sir. Jeg mener ikke å være nysgjerrig, sa Marthe. Men hva kommer til å skje med broren min, Johannes?
– Han kommer nok til å bli matros, vi kan ikke kaste ham over bord, svarte kapteinen alvorlig.
Marthe gikk ned til vaskerommet og begynte å kle av seg. Hun gikk sakte oppi karet, for å kunne nyte det varme vannet. Etter en lang stund i karet, tok hun såpestykket og begynte å gni det på den skitne kroppen. Da hun vasket det av seg, hørte hun skritt på utsiden av døren, døren skled sakte opp. Johannes og Will kom inn i rommet. Marthe hoppet ut av karet og snappet til seg et håndkle.
– Er det godt med et bad? spurte Will.
– Ja, svarte Marthe flaut.
– Jeg kommer ikke til å være med på turen så langt.
– Hvorfor ikke?
– De setter meg av i neste havn..
– Har de rett til å gjøre det?
– Ja, med blindpassasjerer så.
Marthe og Will stirret hverandre inn i øynene, dypt, lenge. Båtsmannen kom inn i rommet.
– Da var det din tur, sa båtsmannen med et ondt smil om munnen.
– Jeg kommer nå, svarte han båtsmannen, jeg kommer til å vente på deg, sa han og så i bakken, men hun visste at han snakket til henne.
Marthe så på Will med tårer i øynene. Marthe så en liten tåre i øyekroken til Will også. Båtsmannen tok med Will til havna. Marthe og Johannes fulgte etter il havna, men det var for sent. Will so og vinket til oss, samtidig som han hulket.
– Hva skal vi gjøre nå, Johannes? spurte Marthe, Will hjalp oss med å komme om bord, vi burde ha stått på brygga istedenfor ham. Vi er noen forferdelige venner, sa Marthe med dårlig samvittighet.
– Vi har gjort alt vi kan, Marthe, vi har ikke noe annet valg enn å håpe på det beste for Will, sa Johannes oppmuntrende.

Wills reise
Will måtte gå tre mil før han endelig kunne se noen tegn til liv på denne forlatte øya midt i Skagerak. Han gikk opp til det huset som så mest forlatt ut, men det var det slettes ikke. En gammel, skrukkete dame kom ut, iført kjortel.
– Hei! Jeg heter Will, jeg beklager å forstyrre så sent om dagen, frue, men er det noen mulighet for å søke ly hos deg i natt. Jeg har vært på en lang reise og kunne trengt hvile, spurte Will høflig.
– Å ja, selvfølgelig kan du det, gutten min. Stig på, sa damen og viste vei inn i stuen.
– For et nydelig hus, frøken..? spurte Will.
– Kall meg Olga, sa hun koselig. Er du sulten? Jeg skulle akkurat til å spise.
– Ja takk! svarte Will ivrig.
På kjøkkenbordet stod det røkt laks, eggerøre og en mugge med solbærsaft. Will gikk mot bordet med et smil som gikk fra øre til øre. Will satte seg sakte ned på en stol og tok til seg litt av laksen. Han sendte laksen over bordet før han begynte å spise.
– Det var veldig godt, Olga. Takk for maten, sa Will høflig. God natt.
– God natt, drøm søtt, svarte Olga med et koselig smil om munnen.
Will gikk og la seg på madrassen, den var myk, men veldig flat. Etter en stund våkner han av en lyd, Olga skriker. Det høres ut som om noen roter rundt i tingene hennes. Han hører skritt komme rundt hjørnet, noen går inn i rommet hvor Willligger.
– Reis deg opp din skitne kjøter! Du skal bli med oss, unge mann! ropte en svært sint mann.
Han kjente igjen den stemmen, ja. Kaptein Stewart, man kunne høre at det var ham på grunn av den hese stemmen.

Marthe og Johannes
Marthe hører en lyd, skritt nærmer seg lugaren hennes, hun trekker seg under dyna før døra skyver seg sakte opp. En mann roper til henne:
– Reis deg opp! Det er på tide at du møter en gammel venn av deg, sa den ukjente mannen og lo en ond latter.
Mannen bandt et bind rundt øynene og hendene hennes. Hun ble tatt om bord i et skip, hun kunne høre stemmen til Johannes.
– Johannes?! Er det deg? ropte Marthe usikkert.
– Marthe?! Går det bra? Hva gjorde de med deg? ropte Johannes tilbake.
– Det går bra, de har ikke gjort noe mot meg. Men de sa at jeg kom til å møte en gammel venn av meg?
– Å nei, Kaptein Stewart. Han kommer tilbake for å ta hevn! ropte Johannes redd.
Marthe hørte tunge skritt, nå var det gjort.
– Marthe? Er det virkelig deg? sa en kjent stemme.
– Will? Er det deg? Åh, jeg har savnet deg så uendelig mye! ropte Marthe ivrig.
Marthe og Will ble forent, og det viste seg at stemmene var folkene fra de hollandske skipet som ville gjenforene paret.
– Nå drar vi til Lyngørsida og slipper dere turtelduer av.

3 år senere
Will og Marthe har bosatt seg på Lyngørsida, sammen med deres to år gamle datter, Anna. Will bygde et stort, flott hus som de bodde i. Anna og Olene har blitt gode venner, og er sammen konstant. Will døde nylig, da han ble med skipet «Vennerne» ut på en siste tur. Marthe var sønderknust, men kom over det da hennes to år gamle datter sa:
– Vil savne pappa.
Olene trøster Anna som også er trist. Marthe og Johannes bor nå sammen.
Emilie Jonassen Torp, Holt Skole, 7. klasse

 
Senk Najaden!
Marthe og Will sto på utsiden av kapteinens kahytt. Marthe kunne kjenne hjerte dunke, og hun så at Will var litt nervøs. Jan åpnet sakte det brune råtne døra og Marthe så et kjent fjes. Hun kunne se at han var overrasket over å se henne, men Marthe lurte på om han visste hvem hun var.
– God dag Jan, hvem har vi her?
– Dette er Marthe og Will, Kaptein.
– Marthe? Marthe Kiib, gjentok kapteinen.
– Hei, Anders. Hvorfor er du her?
– Det kan jeg ikke si nå Marthe, men hva gjør du her?
– Hun vil til Amsterdam, sa Jan. Hun er en blindpassasjer sir, hva skal vi gjøre med dem?
– Will kan jobbe for meg, og Marthe kan vaske og lage mat.
– Ok, sir, da setter jeg de til arbeid.

3 år senere
Johannes jobbet på en liten seilbåt til en gutt på øya, han hadde jobbet lenge, og tørket av svetten i panna. Han tok av skjorta og buksa, og hoppet ut i vannet. Han tenkte på de 3 brevene Marthe hadde sendt i løpet av årene hun hadde vært borte. Han svømte til toppen av vannoverflaten. Han så at en robåt var på vei mot han. Det lille øyeblikket var over, han svømte seg vekk og vinket til roeren. Han klatret over steinkanten. Han kunne kjenne det grønne gresset kile mot huden, og den varme sola varme den bløte huden. Han snudde seg mot havet, ville Marthe noen gang komme tilbake?
Helt uten han han kunne tro det så han ‘’ Vennerne ‘’. Kunne det være Marthe, var hun tilbake? Han løp mot skipet som hadde nærmet seg kysten. Han så nøye etter Marthe, plutselig så han en vakker ung jente med lange lokker. Hun så etter noen, kunne det være?
– Marthe!
Den pene damen snudde seg rundt og smilte til Johannes.
– Johannes! Er det deg?
Hun løp ned og skjønte at dette var broren, Johannes smilte. Han så at hun så bak seg, som at hun ville vise noe. Johannes så hva hun så etter, det var en person, det var Will. Han gikk bort til Johannes og ga han en god bjørneklem. Will smilte til Marthe og hun smilte tilbake, Johannes var forvirret det var noe mellom dem han ikke kunne beskrive. Marthe ga Will et kyss på kinnet, da forsto han det. Det var mannen hun snakket om, de var gift.
– Jeg vet jeg ikke sa noe om at jeg og Will var gift, men jeg ville overraske deg.
– Det går greit det er ikke noe problem.
– Har… du.. det .. bra?
– Ja. Har du lært han norsk Marthe?
– Ja, bare noen små ord, jeg har lært engelsk for det meste.
– Skal vi gå til mor?
Marthe smilte og nikket, Johannes viste vei. Han pekte på huset og Marthe så forskrekket ut.
– Huset raste ned under kampen. Vi bygde det opp for et år siden, jeg solgte en seilbåt til en ungkar. Han var fra Wales, men han måtte stoppe på de Frisiske öyer, på grunn av at det var veldig grunt ble skipet sittende fast, noen sjørøvere kom og begynte å skyte.
– Så tragisk.
Marthe hadde triste øyne og skjønte at det ikke gikk bra. Will tok henne i handa og smilte forsiktig. Marthe fikk opp øynene og smilte tilbake med det fine smilet ditt.
– How are you?
– Just fine Will.
Så kom Johannes ut av huset og pekte ned mot huset Anders jobbet på for to år siden. Han gikk ned mot vannet og hoppet ut i en robåt. Marthe gikk oppi båten og Will støttet henne, så kom han like etter.

Over vannet
Johannes begynte å ro, Marthe så rundt i vannet og så ned mot bunnen. Det lå kanoner og råtne planker. Marthe så opp, og der møtte hun blikket til Will.
– Har det vært gøy i Amsterdam, Marthe?
– Ja, men i starten på skipet ble det litt vanskelig.
– Hvordan da?
– Skomakeren var kaptein, han var heldigvis snill med oss, men litt før båtene kom til havna, så sa han at jeg måtte passe på deg.
– Ja, han er en underlig kar og…
– Hei, Johannes hyggelig at dere kom innom, hørte Johannes og stoppet setningen med en gang.
Will vinket og ga han et godt håndtrykk for å vise at han hadde blitt stor. Marthe ga han en klem. Anders tok og viste vei inn på kjøkkenet, og de begynte å snakke.

En sen kveld
Etter noen lange samtaler om konger, mat og reising, var Marthe, Will og Johannes på vei hjemover. Etter en god stund var roturen over, og Marthe og Will gikk til sitt eget hus som var stelt i stand. De gikk inn i huset som var nede ved havna. De hørte måker og bølger slå imot steinmuren rundt øya. Da de hadde lagt seg til å sove, hørte de et smell og et skrik. Det kom fra morens hus. De løp mot huset de hørte noen skrike ¨Where is he?¨ De løp ut, Will begynte å snakke med dem. Han så trist på Marthe, hun så på han og ville vite hva det var.
– De… sunget skip… hevn.. England.
Marthe skjønte det de hadde kommet for å ta Johannes, de skyldte på han. Nå skulle han få tilbake. Men hvorfor nå, kunne de ikke kommet før? Marthe tok fram et kart og skjønte det, tidevannet, hvor lang tid en melding kan bruke på å komme frem, de kom så fort de kunnet. Dette var ikke bra, hun måtte finne Johannes, men hun måtte få Will i sikkerhet først.
– Go to our house, you are not safe.
Will så trist på Marthe, men han skjønte det, han var ikke trygg. Marthe gikk inn i huset og sa at han ikke var der. De bare lo, men så fort at hun var alvorlig, de unnskyldte seg og sa at alt var en misforståelse. Hun gikk bort til moren og Olene, som hadde blitt 6 år gammel. Hun så inn i øynene til Olene. Moren sa takk, men Olene var forvirret.
– Hvem er du?
– Jeg er Marthe, men nå må jeg finne Johannes.
Marthe løp, Olene så spørrende på moren. Marthe løp ut, det var mørkt, tåkete og det verste av alt, en lukt av røyk. Hun løp mot Anders sitt hus, men han bodde jo på en øy, hun måtte ro. Hun hoppet i robåten, løsnet den og rodde så fort ho kunne. Bølgene var store og Marthe begynte å vagle, båten gynget. Marthe mistet balansen og datt ut i det iskalde vannet. Hun svømte, men bølgene var for store. Hun måtte finne en trebit å ta tak i. Hun så rundt seg, hun kunne ikke se noe. Hun burde sagt farvel når hun hadde sjansen.
En kald morgen
Endelig var det morgen, Johannes strakk seg i sengen, men skjønte fort at han ikke var hjemme. Hva hadde skjedd? Han gikk ut av sengen og så ut av vinduet. Han var på en båt. Han så rundt seg, den rødmalte veggen, det marineblå teppet som tekket hele gulvet og en siste detalj, et engelsk flagg. Dette trengte han ikke, tatt av engelskmenn. Hvorfor? Han gikk mot døren, han kjente det kalde håndtaket. Han åpnet døren sakte, han så en lang gang med bilder av konger, kapteiner, matroser fra skipet. Han gikk videre i gangen, han så på alle bildene, og tilslutt der var mannen som kjøpte båten av han. Kunne det være foreldrene på bildene? Det ville tiden vise. Han gikk ut av gangen og kom ut på dekk. Skipet var fortsatt fortøyd, heldigvis. Han gikk ned mot brygga. Han kom seg av skipet, han gjemte seg bak en øl tønne. Der så han Marthe, men hun var tatt. Will kom listende bak, Johannes vinket etter Will. Han løp ned mot Johannes og så rart på han. Marthe vrei seg rundt.
– Why aren’t you with Marthe, she looked for you?
– Did she? I didn’t see her.
– She went to Anders.
– Oh no, she must have falled out.
De to guttene så på hverandre.
– Vi… komme…om… skip.
Johannes nikket, de listet seg opp på skipet og fulgte etter Marthe. De kom seg om bord og gikk samme vei som Johannes gikk ut. Den lange gangen med alle bildene.
– Go to your friend.
De kastet Marthe inn i rommet til Johannes. Vaktene snudde seg rundt og så Will og Johannes. De løp mot dem, guttene sto helt stille. De var klare, koste hva det koste ville.
En uventet vending
Will og Marthe så på Johannes, de så litt rart på han.
– Det er ikke din feil.
– Jeg vet det, men det tror de, og nå er vi på vei til Wales.
– Vi må jobbe for dem Johannes, vi skal ikke dø heller.
– Men dette er ikke bra, hva med mamma?
– Jeg vet ikke, men…
– Land!
Engelskmennene gjorde seg klare. De ville hjem, og de var klare. De tre tenåringene, ble ropt på.
-Are you ready to work? You should.
– Yes, sir.
– But first a nice day at the town.
De så rart på hverandre, skulle de få en fridag, tenkte de. De var jo fienden…
De kom i land og så alle de fine kjolene, dressene og dyrene. Mannen som passet på sa at de kunne gå, men de ville ikke klare å rømme. De gikk langs gaten, det var så mye å se. Så mye å oppleve. Da kvelden nærmet seg, var alle lys på, det var vakkert og nydelig. De så mange folk gå inn i et hus og de fulgte etter. Johannes så en pen dame og gikk interessert bort. Den unge damen smilte, Johannes så kjekt på damen. De lo hele kvelden, kunne det bli noe mer. Det ville tiden vise.

4 år senere
Marthe og Will kom leiende ut av museet i London med to små unger bak seg. Litt etter kom Johannes med den unge damen, hun holdt en unge i den andre handa. Parene kom ut med store smil og romantiske blikk. Men de kom på noe forferdelige øyne etter av ryddedamen kom med et brev.
Det er en stund siden sist gang vi møttes, og jeg vet at dere har det bra der dere er. Håper dere har egne unger og en fin familie. Jeg er meget syk, og jeg tror ikke jeg overlever. Setter pris på alle pengene som dere sendte i fjor. Hilsen mor. 1819 4. februar.
De skjønte at moren var død, men heldigvis fikk de Olene med seg sist de var og besøkte Lyngør.
– Come on children, we are going home.
– Can we eat sheep today?
– Yes, if you eat.
De hadde fått det de ville ha, barn, familie og et stort ønske om å komme seg vekk fra Lyngør. Og alt gikk fint for dem tilslutt.
Nora Alice Blom Ulven, 7.trinn, Holt skole

 
Senk Najaden
Will ser lettet på Marthe. Kapteinen var ikke sur på henne, men på Will. Han tenker for seg selv. Hun har aldri sluppet unna så lett før?
Dagen etterpå kom Marthe til Will. Hun sa: -Jeg blir med og du skal til Danmark. Will bare går, sier ikke et ord, banker på kahytten. Det gjaller i hele båten. -Open now! Hele mannskapet kom opp la Will ned, holdt han nede. Kapteinen kom, dro til han og sa:- Hva gjør du? – I don`t know.
Dagen etter er Will i Danmark og Marthe på vei bort. Han går gjennom Danmark som en stolt idiot, det var grønne og gule hus hele veien. Will ser opp på himmelen og skjønner at han var en britisk soldat i Danmark! Det var det verste som kunne skje. Alle kikket på han som han skulle vært en stygg hagenisse. Han luktet godt, tenkte han og lukket litt på seg selv. Det var ikke så ille da, men han kunne trenge en dusj. Will satt fart ned til dammen og heiv seg uti naken. Plutselig kom det en dame forbi og sa: – Unnskyld meg, vi skal mate endene. Han ble plutselig overfalt av endene og han kom seg opp i en fart. Alt hang og slang. Damen som hadde møtt ham sto og måpte. Will sa til seg selv: – Herregud, få på deg drakta. Jeg beklager, det var ikke meningen. Jeg trodde det var en privat dam. Det var litt av alt Will hadde lært på båten. Fruen sa:- Nei og nei, vi må få på deg noen ordentlige klær. Will blir med denne hyggelige unge damen hjem. Hun sa at hun jobbet som barnepasser. Will blir overasket når hun kommer med mat og klær, danske hatter og en eller annen type deigball lite stekt og flytende i midten.
Will kom seg ut av huset og han hadde planlagt å be denne fruen ut på lunsj. Hun sa ja og Will ble så glad at han spant rundt som en fisk på land, han hadde aldri følt seg så glad som nå. Men han hadde aldri tatt seg tid til å spørre om navnet hennes. Hun het Matja. Will var stupforelsket. Han sto og ventet på henne i en time, til slutt så kom hun. Hun hadde det eneste smykket sitt på seg, det av gull med en rubin. Rubinen var så stor som en kampestein. Den var gul som en solsikke og rød i midten.
Det hadde gått flere år. Will hadde tenkt å fri til Matja. Will satte seg ned og sa:– Vil du bli min? Matja sa: – JA!!!!!! Så klart, jeg har elsket deg fra første stund. Will ble så glad og sa til Matja at vi gifter oss i morgen.- Å ja Will, vi gjør det i morgen! Bryllupet var det bare de to som viste om. Fem år senere har de et nydelig barn som de hadde kalt Henrik. Han var 3 år. Matja hadde blitt syk. Hun hadde problemer med lungene. Matja døde tre år senere. Will var sønderknust.
En dag tok han en spasertur i byen. Plutselig kom lensmannen bort til Will og Henrik og sa at Will var arrestert for landsforræderi og Henrik skulle bli med ham. Will blir sendt til retten og han blir dømt til dødsstraff. Dødsstraff er henrettelse på offentlig plass. Will og Henrik blir ført ut på plassen. Han tenker kjapt på Marthe. Marthe kommer inn i land og ser alt sammen. Hun hører et skudd og et fal. Will skriker:- Nei! Henrik var skutt og nå var det Wills tur. Geværene heves. De lader om. Kapteinen sier:- Legg an. Sikt. Fyr! Will faller død om. Han detter i Marthes armer. Marthe hylgriner. Will er død og Marthe dør som jomfru.
Rami Maharsia 7.kl, Holt skole

 

Senk Najaden – del 2
Marthe og Will er om bord båten. Kapteinen er i kahytten. Det er en uvanlig lukt, syns Marthe. Ho syns det lukter som engelsk pipetobakk. Det kommer fra kapteinens kahytt. Ho tenker for seg selv: «Kan det være skomakeren?» Nå lurer ho veldig. Ho er ikke sikker, men ho tror det er han. Kapteinen kommer ut, det er skomakeren! Han gjenkjenner Marthe. Kapteinen sier: «Marthe?!» Marthe svarer: «Ja det er meg, jeg viste ikke at du var en skipskaptein.» Will spør: «Hva snakker dere om?» «Vi er gamle venner,» sier kapteinen til Will på engelsk. Marthe spør kapteinen: « Kan du engelsk??» Kapteinen svarer: «Hvordan ellers tror du jeg fikk tak i engelsk pipetobakk?» Ho svarer: «Jeg vet ikke, men jeg visste ikke at du var en sjømann.»
2 ÅR SENERE
Marthe har lært seg engelsk ganske godt over de to årene i Amsterdam. Marthe sier til Johannes: «Jeg skal til Nes.» Marthe tar en robåt og ror til land. Ho er på land. Det er en rar lukt her, det lukter helt ukjent. Det lukter ikke noe ho har lukta før. Ho følger lukten. Ho ser en mann. Ho spør: «Hvem er du og hva er den lukten??» Han svarer: «Jeg heter Jacob Aall, jeg er på vei til Eidsvold. Norge må få egen grunn lov så Sverige ikke kan ta over Norge fordi danske ofrer oss som pris, men vi mangler en person, har du lyst og komme?» Marthe sine øyne blir store og ho blir et stort spørsmål tegn. Ho svarer «umm ok…»
1 UKE SENERE
De er nå på Eidsvold, det er 17. mai. I dag skal Norge få egen grunnlov. Alle representantene fra hvert sted i Norge er klare til å lage en grunnlov.. Møtet er ferdig, ho selv syns ho var ganske dårlig, men alle de på møtet syns ho var god. Nå er ho på vei tilbake hjem.
1 UKE SENERE
Ho er endelig hjemme! Will er der og spør Marthe: «Vil du gifte deg med meg?» Marthe svarer «JA!». En dag senere er Marthe og Will klare. Alt er klart.
– Kjære Marthe, tar du og vil du for alltid være Will sin ektemann?
– Ja det gjør jeg.
– Kjære Will, tar du Marthe som din ekte brud?
– Ja, det gjør jeg.
– Du kan nå kysse bruden.
Det er en stor Smusk lyd. Det overdøver alt annet.
Harald Magnus B. Svenbalrud, 7.trinn, Holt skole

Søk i artikler

Kontakt oss

Bokbyen ved Skagerrak
Postboks 101
4902 Tvedestrand
Tlf. 37 16 40 30

Besøksadresse: Hovedgata 46, inngang Arne Garborgs vei
post@bokbyen-skagerrak.no

Åpningstider:
Mandag-lørdag hele året
kl. 9.00-17.00 (15.00)

For åpningstider øvrige utsalg, se detaljer under Antikvariater.

TAKK TIL































''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.