– .. et vakkert minnesmerke … og en verdifull innføring i førkolonial afrikansk kultur

Agderposten, 8. januar 2018.

Katjivena har med denne boka reist et vakkert minnesmerke over sin bestemor, og samtidig gitt en verdifull innfæring i førkolonial afrikansk kultur, skriver Harald Olsen om Uazuvara Ewald Kapombos bok Mama Penee – Jenta som gjennomskuet folkemordet i Agderposten 8. januar:

“AFRIKANSK HISTORIE FRA ARENDAL

At afrikansk historie skrives på Sørlandet hører vel til sjeldenhetene. Men nå er det kommet et viktig bidrag fra Arendal. I byens stadig voksende internasjonale miljø har Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena i mange år vært en sentral skikkelse. Det som nok er mindre kjent, er hans egen spennende og dramatiske familiehistorie. Den har han nå fortalt i en bok om sin egen bestemor: «Mama Penee – Jenta som gjennomskuet folkemordet», utgitt på Bokbyen Forlag.

Katjivena (f.1941) er født i Namibia, tidligere tysk koloni, mandatområde under Folkeforbundet, og underbruk av apartheid-regimet i Sør-Afrika. I 1964 dro han i eksil, og representerte frigjøringsbevegelsen SWAPO i en rekke land, inntil Namibias frigjøring i 1990. Da dro han hjem, og deltok aktivt i gjenoppbyggingen av landet, bl.a. som leder av landets nye radio- og TV-selskap. Men en ulykke satte strek for videre yrkeskarriere, og han endte opp i Norge sammen med sin kone, Arendalsjenta Bente Pedersen.

Katjivenas bok handler først og fremst om livet til bestemoren, Mama Penee (1893-1975). Men gjennom hennes livshistorie får vi belyst et kolonisystem som må være noe av det mest bestialske som historien kan framvise. I årene 1904-1908 gjennomførte tyske koloniherrer et folkemord som tok livet av 100 000 mennesker, 80 % av befolkningen i herero- og namastammene. Som lita jente opplevde Mama Penee å se sine foreldre bli drept, helt uten grunn. Bare ved en tilfeldighet berget hun selv livet.

Mama Penee opplevde det ydmykende i å måtte tjene herrefolket, inntil hun til slutt greide å rømme, og finne beskyttelse blant sine egne. Hun giftet seg 19 år gammel med en ung kristen prest, men hun beholdt livet ut en god del av sin opprinnelige, førkristne, religiøsitet og dens moralske verdier. Hun ble med årene det naturlige midtpunkt – en Mater familias – i en tallrik familie, med stor moralsk autoritet, til tross for sin beskjedne skikkelse.

Det mest betagende i denne boka er Mama Penees forhold til sine barn og barnebarn, de verdiene hun representerte, og hvordan hun med stor fortellerkunst kunne formidle både korrektiv og støtte. Hun forble kritisk til kolonivesenet, også i en modernisert utgave. Men hun var også kritisk til kjønnrollemønsteret i egen stammetradisjon , og presset både sønner og sønnesønner til å behandle kvinner med respekt. Mama Penees livsvisdom var nok i stor grad hentet fra en familietradisjon, der både foreldre og besteforeldre hadde fungert som rådgivere og «fredsbevarere» i sin landsby og landsbyene omkring.

Katjivena har med denne boka reist et vakkert minnesmerke over sin bestemor, og samtidig gitt en verdifull innføring i førkolonial afrikansk kultur. Det er i boka bl.a. bekreftet gjennom forord av presidenten i Namibias parlament  Peter Katjavivi og den norske Afrika-eksperten Tore Linné Eriksen. Boka vil egne seg utmerket i skoleverket, som en innføring i kolonihistorie.

Harald Olsen”

Boka koster kr 198, er å få i gode bokhandler, og i bokbyens nettbutikk.

 

 

 

Søk i artikler

Kontakt oss

Bokbyen ved Skagerrak
Postboks 101
Wrold Wroldsensgt. 2
4902 Tvedestrand
Tlf. 37 16 40 30

post@bokbyen-skagerrak.no

Åpningstider:
Mandag-lørdag hele året
kl. 10.00-16.00 (15.00)

For åpningstider øvrige utsalg, se detaljer under Antikvariat.

TAKK TIL































''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.