Terningkast 5 i Tvedestrandsposten i dag: Samfunnsbyggeren Nils Hjelmtveit: Strilen som ble sørlending

Nils Hjelmtveit

Anmeldelse av Sven Gjeruldsen
Nils Hjelmtveit 1892 – 1985 av Jan Kløvstad og John Lundstøl (redaktører)
Skolemannen, ordføreren, stortingsmannen, statsråden og fylkesmannen Nils Hjelmtveit er en av de største samfunnsbyggerne som Sørlandet har hatt. Han var strilen som ble sørlending, og som bidro til nasjonal utvikling i Aust-Agder på 1950- og 60-tallet. Hjelmtveits betydning innen politikk og samfunnsliv er dessverre ikke så godt kjent – og på mange måter underkjent! Denne uken får han en form for oppreisning da det avdukes en byste av ham på torvet i Eydehavn. Det var Sam Eyde som etablerte industristedet i Stokken, men det var Nils Hjelmtveit som bygde stedet til å bli et trygt hjem for de mange arbeiderne som arbeidet på industristedet.I anledning avdukingen av bysten over samfunnsborgeren Nils Hjelmtveit, gir Bokbyen forlag ut et lite festskrift om ham. Festskriftet er godt redigert av Jan Kløvstad og John Lundstøl. Boken inneholder en rekke gode artikler som gir et innblikk i hvilken skikkelse Hjelmtveit var.
Særlig interessant er artikkelen til Harald Berntsen om forholdet mellom statsminister Johan Nygaardsvold og Hjelmtveit. Sistnevnte var lirke- og undervisningsminister i Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1945. Berntsen skrev den kritikerroste biografien om Nygaardsvold for noen år siden, og det hadde vært interessant om Berntsen hadde tatt på seg oppgaven med å skrive biografien over Nils Hjelmtveit. Det er forunderlig at ingen har skrevet den tidligere. Hjelmtveit selv ga ut sine memorerer i 1969. I selvbiografien kom han med et sterkt forsvar statsminister Nygaardsvold og London-regjeringens politikk under krigen. Tilfeldighetene førte Nils Hjelmtveit til Sokken og Eydehavn. Han hadde latt seg fascinere av en artikkel i ukebladet Allers Familie-Journal, og søkte skolepost her. Ganske raskt kom han inn i politikken for Arbeiderpartiet. Han ble bygdas ordfører og fikk ryddet opp i en skakkjørt kommuneøkonomi. Det var Nils Hjelmtveits ide om innføre forskuddsskatt på lønningene til arbeiderne. Uberørt av de ideologiske stridighetene i partiet sentralt, og gjennom et nært samarbeid mellom partilag og den lokale fagbevegelsen, stod Hjelmtveit i spissen for en praktisk reformpolitikk som gjorde Stokken til en foregangskommune. Basert på betydelige skatteinntekter fra bedriftene og arbeiderne maktet kommunen i gode tider å bygge opp fond for å kunne gjennomføre sosiale reformer også i økonomiske nedgangsperioder. I tiden som ordfører ble Hjelmtveit ekspert på skattespørsmål. Politikken hadde en klar lokalsolidarisk forankring. I situasjoner hvor bedriftene gikk til innskrenkninger, oppfordret kommunen dem til i det lengste å beholde de arbeiderne som var bosatt i Stokken.I 1925 ble Hjelmtveit valgt inn på Stortinget «mot sin vilje» , men etter eget ønske trakk han seg 1930 og gikk tilbake til lokalpolitikken. På Stortinget knyttet han et nært vennskap med Johan Nygaardsvold, og sammen med deres felles praktiske tilnærming til politiske spørsmål, var nok tungtveiende for at Nygaardsvold insisterte på å ha Hjelmtveit med da han skulle danne regjering 1935. Etter eget utsagn var det bare motvillig Hjelmtveit til slutt lot seg overtale til å bli kirke- og undervisningsminister. Denne stillingen beholdt han gjennom hele Nygaardsvolds regjeringstid, går det frem av boken «Nils Hjelmtveit 1892-1985».

Nils Hjelmtveit var drivkraften i Stokken. Han var engasjert i kommunens musikkliv, idrett og losjearbeid. Overalt satt han dype spor etter seg. Det samme innen skolen. Skolemannen fikk gjennomført mange lokale reformer til beste for elever – reformer han som statsråd kunne videreutvikle til nasjonalt som statsråd. I 1946 ble han ansatt som Fylkesmann i Aust-Agder, og da skaffet han seg egen bil som han fartet rundt i fylket med. Hele tiden med Aust-Agders beste i tankene. Det er et godt dramaturgisk grep av bokens redaktører å la Nils Hjelmtveit selv komme til orde med egne ord. Intervjuet som redaktør Kløvstad gjorde med Hjelmtveit på 90-årsdagen er en liten godbit i festskriftet. Intervjuet er gjort på Flosta aldershjem der Nils Hjelmtveit bodde de siste årene av sitt liv.Festskriftet bør leses av alle som er opptatt av vår nære historie, samfunnsliv eller politikk. Skriftet bør også inspirere forlaget til å planlegge en stor biografi om denne ruvende skikkelsen innen norsk politikk på 1900-tallet. Bokbyen forlag hadde stor suksess med biografien om Knud Knudsen som Bokbyen forlag ga ut i 2006.

Sven Gjeruldsen

Søk i artikler

Kontakt oss

Bokbyen ved Skagerrak
Postboks 101
Wrold Wroldsensgt. 2
4902 Tvedestrand
Tlf. 37 16 40 30

post@bokbyen-skagerrak.no

Åpningstider:
Mandag-lørdag hele året
kl. 10.00-16.00 (15.00)

For åpningstider øvrige utsalg, se detaljer under Antikvariat.

TAKK TIL































''En bokby er fantasi satt ut i praksis. La meg kalle antikvariatene og bokstedene for bokbyens gledeshus: Gleden over bøker, gleden i bøker, gleden av bøker. Når vi åpner dem, åpner de oss. Og som en bokby blir Tvedestrand større enn seg selv.''

Lars Saabye Christensen, åpningstale i Bokbyen ved Skagerrak, 28. juni 2003.

.