Herlig om oppvekst


Bøker behøver ikke være tykke for å være gode. Det er denne forfriskende oppvekstskildringen et bevis på.

 

På bare 108 sider tegner Halvard C. Hanssen et gjennomsjarmerende bilde av livet i en sørlandsbygd rundt tiårsskiftet mellom 1950 og 1960. To gutter i putrende pubertet, nesten like opptatt av rampestreker som av pupper, står i sentrum for burlesk humor og tidvist drama.

 

Rundt dem møter vi et bygdemiljø der de minste ting kan bli store og viktige, og der de alvorligste ting fort kan skli ut i den mest uventede komedie.

 

På dette viset trår forfatteren inn i en tradisjon som går langt utenfor Norges grenser. Hanssens evne til å observere detaljer, og så bruke dem til å fortelle noe generelt om menneskets vesen, sender tankene mot både Torgny Lindgren (”Hakkepølsa”) og Giovanni Guareschi  (”Don Camillo”).

Felles med disse mer berømte forfatterne er også Hanssens humor. Fra Dagbladet og NRK er han kjent som en dreven kåsør, med Lullen som en av gjennomgangsfigurene. I ”Plankeneger” går han ut av treminutters-formatet, selv om helheten bygges opp av episodiske skildringer. Elegant binder han sammen begynnelse og slutt med gjenstanden som har gitt romanen dens tittel.
Gjennom humoren og skildringen av ubendige guttestreker, er det også en undertone av vemod. Den kommer tydeligst til uttrykk når forfatteren lar oss møte de som faller utenfor A4-formatet i bygda. I skildringen av disse outsiderne er det også at Hanssen når sitt aller beste.

Hanssen har en lang karriere bak seg som journalist. Han har, ifølge egen beskrivelse ”overlevd flere borgerkriger og et bryllup i Åmli”. Når han har klart det, er det å håpe at han også klarer å skrive ut flere av de romanene som forhåpentlig bor inni ham.


Hans-Christian Vadseth

 

< Forrige   Neste >